HERE YOU CAN SEE TO HOME. THE ONE ON THE TOP GOES TO THE NORWEGIAN STARTPAGE AND THE OTHER TO THE ENGLISH.

TRYKK PÅ BILDE FOR Å LESE VITNESBYRDET MITT

EG HAR SKRIVE MANGE NOVELLER HER PÅ BIBELSKULEN. PÅ DENNE SIDA KAN DU LESA TRE AV DEI EG HAR SKRIVE

DET ER:

1. FØDT PÅ NYTT

2. SNU DET ANDRE KINNET TIL

3. VENDEPUNKTET

Viss du har spørsmål om kristendom så kontakt meg. Men eg har ikkje svar på alt, det har eg ikkje.

Bedehuset på Stanghelle fotografert av Ragnvald Kringlbotten

GUDS MENIGHET ER JORDENS STØRSTE UNDER

TIL TOPPEN

FØDT PÅ NYTT

Ingen synd er for stor til at Gud kan tilgi. Det hadde den gamle emissæren sagt på møtet, tenkte Petter. Han omtrent låg i lenestolen mens han skiftet kanal på TV-en.
Phø! Hva vet vel han om hva jeg har gjort. Jeg tror det fins en Gud, men og at Jesus døde på korset. Men hva hjelper det meg? Mine synder er så store at Gud sikker ikke vil tilgi syndene mine, tenkte Petter mens han reiste seg for å ta telefonen.
«Hallo? Det er Petter her», sa Petter.
«Hei Petter. Det er Tommy. Blir du med på en fest hjemme hos meg? Vi er en hel gjeng her, ca en 10-12 stykker», sa Tommy.
«Ok, jeg kommer», sa Petter.
Petter la på røret og sukket. Han slo i veggen alt han kunne .
Hvorfor sa jeg ikke nei? Det er vel fordi jeg ikke vil miste kameraten min, tenkte Petter mens han tok de hvite Adidas joggeskoene på seg. Han fant nøkkelen til hoveddøra og gikk ut.
Gud jeg tror du fins. Men som du vet, mine synder er for store til at jeg kan bli tilgitt, tenkte Petter. Han stanset utenfor det røde huset der Tommy bodde.
Siden Gud ikke vil tilgi syndene mine, da gjør det ingen ting at jeg går inn her, tenkte Petter. Han måtte ringe på 4 ganger før det kom noen og åpnet.
«Hei Petter. Jeg tenkte du ville komme. Tok du med deg noe å drikke?», spurte Tommy.
«Nei. Jeg hadde ikke noe i huset og dessuten eier jeg ikke en krone til å kjøpe noe heller», sa Petter oppgitt.
«Ikke ver så dyster. Du kan kjøpe en flaske vin av meg, på krita» sa Tommy.
Petter tenkte seg om en liten stund.
«Ok. Det kan kanskje bli godt med litt drikke nå», sa Petter.
«Så klart det blir godt. Hva hadde du tenkt det skulle bli da?», spurte Tommy og gikk inn.
Petter tok av seg skoene og gikk inn. Det var alt god stemning blant de som var der inne. Musikken var heller ikke så verst. Jeg tror dette kan bli kjekt, tenkte Petter.
«Hei Ronny», sa Petter
«Hei Petter. Sleng deg ned. Skal du ha deg en dram?», spurte Ronny.
«Tja, jeg vet ikke helt. Jeg tror jeg holder meg til vin», svarte Petter.
«Nei kom igjen. Jeg spanderer en drink på deg», sa Ronny lit hissig.
«Ok, men bare ett glass», sa Petter litt skjelven.
Ronny tok is i glasset hans og fylte det opp med 40 % vodka.
«Her Petter», sa Ronny og rakte han glasset.
Petter tok en sup, en litt for stor sup. Han gispet og hostet no veldig.
«Er du ikke i form Petter», sa Ronny.
«Jo da, jeg drakk den bare litt for fort», sa Petter.
Han satte glasset i fra seg og satte seg bak i sofaen. Han såg seg rundt. De som var der inne virket ikke kjente. Det var bare Tommy og Ronny. Men hei der var vist Nina, jenten i nabohuset. Han vinket til hun og hun tilbake.
«Hei Petter. Her er vinen. Hva vil du ha 15 eller 18 %?», spurte Tommy.
«Jeg tar 18 %, for jeg går ut i fra at det er du som har laget den», sa Petter.
«Så klart det er jeg som har laget den», sa Tommy og gikk bort mot anlegget. Han flyttet noen stoler og satte på rolig musikk.
«Nå kan de som vil få danse her på gulvet», sa han sjanglet seg bort til lenestolen og satte seg.
«Petter vil du danse?». Petter snudde seg. Det var Nina. Det så ikke ut til at hun var helt stødig på bena.
«Ja det vil jeg, men jeg skal bare helle i resten av spriten min», svarte Petter.
Han drakk drammen raskt og kjente at det begynte å suse i hodet.
Han kunne se at hun hadde drukket. Hun snublet bort over gulvet. Han tok tak i henne så hun ikke skulle slå seg. Da de hadde danset en stund sa Nina:
«Jeg så deg gå på bedehuset i går. Var det ikke møte der i går? Er du kristen?».
«Eh. Jeg. Eh. Nja, jeg vet ikke helt. Hva er det du vil med det?
«Nei jeg bare lurte. Hvorfor gå på møte når en ikke er kristen?», sa Nina.
«Jeg er ikke kristen, jeg var bare innom for å se hva som skjedde der. Men....», sa Petter.
Han fikk ikke sagt mer, for Nina hadde gått og satt seg igjen.
Hvorfor sa jeg det. Hvorfor sa jeg ikke at jeg ønsket å bli en kristen? For det er vel det jeg vil. Men min synd er for stor, tenkte Petter mens han satte seg igjen.
«Hei vil du han en dram til?», spurte Ronny.
«Eh. Jeg...», mumlet Petter.
«Så klart du vil ha mer», sa Ronny og helte vodka i glasset hans.
Petter løfta glasset og tok en god sup av glasset.
«Ah! Det varma meg godt», sa han og satte glasset på bordet.
«Hei! Hvordan er formen her da?», sa Tommy og gav Petter et vennskapelig dunk i ryggen. Petter snudde seg og bare nikket til svar og helte resten av drinken i seg. Så åpnet han vinen. Han tok en liten sup for å smake. Så tømte han resten av flaska på en halvtime.
«Hei blir du med på en konkurranse Petter?», sa Ronny.
«Ja kanskje. Hva går den ut på og hva får vinneren», spurte Petter.
«Taperen må gi 500 kroner til den som vinner. Konkurransen går ut på at vi i løpet femten minutter skal drikke 4 glass med 40 % vodka. Den skal være ikke utblandet. Du skal ikke spy etter på heller. Er du med på dette?», spurte Ronny.
«Det er klart jeg er det. Men jeg har ikke en krone på meg. Er det greit at jeg betaler deg senere hvis jeg taper?», spurte Petter.
«Det er ok. Tommy kom bort her. Du skal være dommer mellom oss to. Vi skal kappdrikke», sa Ronny litt snøvlete.
Tommy kom sjanglende mot de. Ronny fortalte hva det gikk ut på. Tommy tok 8 glass og helte vodka i glassene. Han gav 4 glass til Ronny og 4 til Petter.
Ronny tok et god tak rundt det første glasset og helte de i seg i løpet av noen sekundere. Da måtte han gispe og hostet noe voldsomt. Petter tok det mer med ro han brukte noen minutter til å tømme det første glasset. Han reiste seg opp og tjente at det suste litt i hodet hans. Han snublet og datt på gulvet. Han grynet og tok tak i bordet og drog seg opp. Det 2 og 3 glasset helte han raskt i seg. Nå ble han for alvor susete. Han ble også i et kjempe godt humør og begynte å le høyt.
«Er du i godt humør gutt? Eller ha du fått for mye?», spurte Tommy.
«Øø. Åh. He he he. Nei da. Faderullandei. Jeg har det ganske fet her jeg står», sa Petter litt muntert, mens han helte i seg det siste glasset.
«Da har vi en vinner..», brølte Tommy. Roger brølet alt han orket og tok en skål for Petter og så slengte han de 500 kronen bort til han. Petter betalte for vinen han fikk av Tommy. Han så på klokka og reiste seg.
«Nei nå er klokka så mye at jeg må gå. Jeg har en avtale i morgen», sa Petter.
Men han hadde problemer med å reise seg. Men med lit kav så kom han seg opp.
«Vi snakkes sikker en av dagene Petter», sa Tommy.
Petter sjanglet mot døra. Han klarte så vidt å få på seg skoene sine. Da han åpnet døra og gikk ut, så gled han på trappetrinnet og ramlet ned. Han fikk seg opp og gikk bortover veien.
Han hørte en bil som kom og stoppet opp. Bilen sanset ved siden han. Det var vist emissæren fra møtet.

«Hei Roger», sa Petter.
«Hei Petter. Hvordan likete du møte i dag? Men hva er det med deg? Du ser ikke helt stødig ut. Har du drukket? Det behøver du ikke svare på. Hopp inn så kan du reise hjem til meg og så kan vi snakke om det i morgen. Du kan få sove over hos meg viss du vil. Men det er frivillig», sa Roger.
«Tja, jeg vet ikke helt.....Jo forresten det er noe jeg må snakke med deg om», sa Petter og satte seg inn i bilen.
«Det du sa på møtet at du kan komme med alt til Gud. Men mine synder er for store til at Gud kan tilgi meg».
«Nei det er ikke slik. Du skjønner det at for deg er de for store. Men for Gud, så er alle synder like store. Jeg vet ikke hva synder du tenker på. Men hvis jeg går bak din rygg og baktaler og du for eksempel lyver, det er like stor synd. Selv om du synest sikkert at baktaling er en større synd. Du har hørt om de 10 bud?»sa Roger. Petter nikket til svar.
«Fint. Viss du bryter bud 3 og 4, så er det like stor synd. Skjønner du hva jeg vil frem til?».
«Jo. Men mine synder er for store og jeg sliter veldig med dem», sa Petter oppgitt.
«Tror du på det som står i bibelen?», spurte Roger alvorlig. Petter nikket.
«Det er bra. For i Matteus 11 vers 28 står det:
«Kom til meg alle som har tungt å bære og jeg gi dere hvile».
Det betyr at du kan komme til Jesus med alle dine bører og han tar alle dine syner. Det var derfor Jesus kom til verden. Han kom her for å frelse oss fra alle våre synder. I Johannes kapittel 3 vers 16 står det:
«For så elsket Gud verden at han gav sin som den enbårne. For at de som trodde på han ikke skulle gå fortapt men få evig liv».
Men jeg tror vi forsetter samtalen i morgen. Jeg ringer foreldrene dine og sier at du sover over hos meg. Er det ok?», spurte Roger. Petter nikket og la seg til å sove.
Da han våknet neste dag kunne ha ikke begripe hvor han var. Han så på sengen og vinduet.
Hva er dette for noe, tenkte Petter. Han stønnet og tok seg til hodet.
Vent litt.....Nå husker jeg. Roger plukket jo meg opp på veien og så tok han meg hjem til ham, tenkte Petter mens han kledde på seg. Han åpnet døra på rommet og kom ut på en lang gang. Han gikk ned trappa som i følge han ikke virket hel stødig. Jeg er sikkert ikke helt i form ennå, tenkte Petter. Han lo litt for seg selv da han gikk ned. Da han hadde kommet ned, så hørte han Roger sin stemmer. Han satt vist i telefonen med noen. Hvem det kunne være viste han ikke. Nede ved trappa sto det to stoler. Han satt seg ned i den ene og seg sakte ned i den.
Å hodet mitt. Hvorfor kan jeg aldri lære. Dette har jeg bare godt av, tenkte Petter og tok handa på hodet sitt. Han var både dårlig og svimmel.
«God morgen Petter. Har du sovet godt? Jeg har nettopp snakket med din mor på telefonen og sagt hvor du er. Er det noe du vil spørre om?», spurte Roger.
«Ja det er det. Jeg husker ikke alt du sa. Men jeg syns å huske at du snakket om Johannes eller noe», sa Petter.
«Ja. Jeg sa det som stod i Johannes 3 vers 16. Du vet hva som står der?», spurte Roger.
Petter nikket og stønnet høyt.
«Er alt ok? Fint. Så skal jeg lese noe som står i Matteus 11 vers 28. Der står det skreve:
«Kom til meg alle som har tungt å bære og jeg vil gi dere hvile.» Det betyr at du kan komme til Jesus med hva som helst. Alt som du sliter med kan du legge i Jesu hender. Et annet vers som også kan hjelpe deg er Johannes 1 vers 29. Der står det:
«Se der Guds lam, som bærer verdens synd.» Guds lam er altså Jesus som tok på seg all synd, for at du kunne bli tilgitt.
Skjønner du hva jeg vil frem til? Fint. Jesus døde for deg og meg for at vi skulle få syndenes forlatelse», sa Roger.
«Mener du da alle synder?», spurte Petter med en munter stemme.
«Ja alle synder. Men du skal vite at det er en synd som ikke blir tilgitt. Det står i Matteus 12 vers 31. Det er spott mot den hellige ånd. Men viss du er redd for at du har gjort det, da har du ikke gjort det. For spotter du den hellige ånd, da forlater den deg. Men hvis du er redd at du har spottet den hellige ånd da har du ikke gjort det. For har ånden forlatt deg da griper ikke samvittigheten inn, når du gjør noe som strider mot Guds vilje. Spør du deg selv om du har gjort det, så kan du være sikker på at du ikke har gjort det. For det er Den Hellige Ånd som skaper får frem rører ved samvittigheten i deg», sa Roger.
«Men hva med kameraten min? Han tror ikke på det som står i bibelen. Om noen dager så ringer han sikker til meg og inviterer meg med på en fest igjen», sa Petter oppgitt.

«Du nå skal jeg lese et vers til. Det står i Matteus 5.29. Der står det:
«Om det høyre øyet lokker deg til synd, så riv det ut og kast det fra deg.»
Med det mener jeg at du skal holde deg borte fra det som lokker deg til synd», sa Roger.
«Men han er den eneste kameraten jeg har», sa Petter ganske fortvila.
«Men kan han måle seg med det som du får i himmelen. Den vennen din kan ikke gi deg evig liv, det kan bare Jesus. For i Johannes 11 vers 25-26 står det:
«Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve som han så dør. Og hver den som lever og tror på meg skal i for evig ikke dø». Plutselig Petter begynte han å gråte.
«Bare forsett. Når du føler får det så gi meg et tegn og jeg skal si et forslag til deg», sa Roger.
Petter sa at alt nå var ok og at han kunne si det han ville.
«Det er at jeg ber til Jesus for deg. Når jeg er ferdig kan du viss du vil, be til Jesus om tilgivelse. Høy eller stille det bestemmer du. Etter på så ber jeg for kameraten din. Er dette ok?», spurte Roger.
Petter snufset og nikket. Han bøyde hodet og foldet hendene. Da de var ferdige reiste Petter seg opp.
«Hva skal du?», spurte Roger.
«Jeg vil vende om til Jesus og så vil jeg fortelle kameraten min om Jesus», sa Petter og tok på seg joggeskoene.
«Det er bra. Du det er et møte på bedehuset i dag. Du kan jo ha vitne om ditt nye møte med Jesus. Hva sier du til det?», spurte Roger.
«Det skal jeg gjøre. Jeg vil takke deg for denne samtalen Roger. Hadde det ikke vært for deg hadde jeg gått den brede veien. Det er som om jeg er født på ny. Ingen har sagt dette til meg før. Det var noen som sa at min synd var for stor. Men du jeg må spørre deg om noe. Hva gjorde du ute så sent i går?», spurte Petter.
« Nå skal du høre noe. I telefonen så fortalte din mor at hun har vist lenge at du har drukket, og hun har bedt for deg siden da. Og i dag sa en stemme sa til meg at jeg skulle ut å ta en kjøretur. Jeg var litt usikker, men nå vet jeg at det var Gud som sendte meg ut. Resten vet du selv», sa Roger.
«Det føles som om 10 kilo et flyttet fra skuldrene mine», sa Petter mens han gikk ut.
«Da ses vi på møte da?», spurte Roger litt forsiktig.
«Det gjør vi», sa Petter glad. Etter møte den kvelden satt Petter på med Roger hjem.
«Nå er jeg så glad at jeg vil juble. Men det er trist med kameraten min», sa Petter.
«Ja det er det. Men du kan jo vitne for han og be for han hver dag. For Gud har gitt deg et løfte om at du skal få svar på det du ber om. Når du så får svar på det du ber om skal du takke han», sa Roger.
«Hei, nå er vi vist hjemme. Vi snakkes sikkert en annen dag. Hade bra så lenge», sa Petter og gikk ut av bilen.
«Ja du får ha det bra Petter», sa Roger og kjørte hjem. Dagen etter fikk han vite at Roger hadde fått slag og døde på vei til sykehuset. Da gikk han ut og så opp mot himmelen.
Gud, takk for at du sende Roger til meg, slik at jeg kom hjem til deg», tenkte Petter og gikk inn med tårer i øynene.


SKRIVE AV JOSTEIN KRINGLEBOTTEN 14.03.98

TIL TOPPEN

SNU DET ANDRE KINNET TIL

Robert våknet og stønnet. Han så på vekkerklokken som var åtte. Han sukket og satte seg opp i sengen.
- Hvorfor gå på skolen? De kommer vel i dag også, tenke Robert mens han kledde på seg. Han gikk opp kjellertrappa og satte seg ved frokostbordet.
«God morgen Robert. Vil du ha et speilegg? Ikke? Nei vel. Men du på forte deg, skolen begynner snart», sa hans mor, Wenke.
«Mor? Jeg....Eh....», begynte Robert
«Nei nå må jeg på jobb, ser deg senere i dag. Hade bra så lenge», sa Wenke og gikk ut.
- Søren jeg fikk ikke sagt det i dag heller, kanskje når mor kommer hjem? Eller kanskje til en av lærerene på skolen, tenke Robert mens han reiste seg for å kle på seg. Et kvarter senere så stod han utenfor huset.
- Kanskje jeg unngår dem i dag. Det er jo lov å håpe på et mirakel, tenkte Robert mens han gikk til skolen
«Hei din pingle. Vet du hvem som er tynn og har en ert som hjerne? Nei hvem kan det være? Hei du må svare på spørsmålet?», sa en stemme bak Robert. Robert snudde seg og så fire personer med svarte skinnjakker. Det var Tommy, Petter, Vegard og Ronny.
Det var vist Petter som hadde sagt det, men Robert svarte ikke og snudde seg og gikk.
«Hørte du dårlig? Du skal svare en som har større hjerne enn deg.
Vet du hvem som er tynn og har en ert som hjerne?», sa Petter.
«Hei! Hvis du ikke svarer blir det verst for deg», sa Tommy, med en hissig stemme.
Robert begynte å gå fortere og så begynte han å småløpe.
Han merket at de bak han begynte å le og sette etter han. Plutselig så var Vegard og Tommy framfor han. De samlet seg rundt han og begynte å skubbe han og gi han stygge bemerkninger. Han ble sintere og sintere og tilslutt så sparket han Petter i leggen.
«Hei, så dere det? Pinglen ypper seg. Det må straffes», ropte Petter.
Alle fire sparket alt de kunne rett i leggene hans og så løp de til skolen.
- Nå er det nok. Jeg sier det til en lærer, for nå orker jeg ikke mer, tenkte Robert mens han tok seg på leggene. Han reiste seg opp og gikk til skolen. Han hadde tårer i øynene.
Da han kom til skolen, så han de fire guttene stå i døren inn til klasserommet.
«Kan dere flytte dere? Jeg vil inn i klasserommet», sa Robert med en usikker stemme.
«Vil du inn? Er dere sikker på om pinglen vil inn?», spurte Petter de tre andre.
De andre guttene ristet på hodet. Robert rygget unna.
«Skal du ikke inn? Jeg tenkte meg at du var usikker», sa Petter og tok tak i Robert og drog han til seg. Så brukte de han som kasteball og skubbet han mellom seg og lo av han. Han rev seg løs og løp sin vei.
«Hei se, pinglen rømmer. Vi må fange han», ropte Tommy og løp etter han.
«Ja!», ropte de andre i kor og så løp de etter Robert også.
«Hvor løp han? Han kan jo ikke bare forsvinne i løse luften», sa Petter.
De lette etter han men fant han ikke og gikk inn i klasserommet.
«Petter, Tommy, Vegard og Ronny. Kan dere komme her», sa læreren Roy.
Petter og de andre så opp.
«Dere skal inn til rektor. Jeg vet ikke hva han vil, men dere finner det sikkert ut ganske fort», sa Roy og snudde seg mot tavlen.
De fire guttene reiste seg og gikk inn til Rektor. Der inne var også Robert.
«Sett dere ned. Si meg, har dere fire det godt med dere selv nå? Har dere det? Nei dere trenger ikke å svare på det. Jeg har ikke håndfaste bevis på det som Robert har sagt. Men dere får alle ta Robert i handa og be han om unnskyldning», sa rektoren som het Inge. Alle fire reiste seg opp og tok Robert i handa og gikk tilbake til klasserommet.
«Der ser du Robert, det gikk jo bra. Gå nå tilbake til klassen din. Skulle du fortsatt få problemer, så kontakter du meg» sa Roy.
Robert reste seg og gikk tilbake til klasserommet.
Da skoledagen var over gikk han hjemover. Han plystret glad og fornøyd, for praten inne hos rektor hadde fått han i bedre humør
«Hei din pingle. Sladrehank fortjener bank. Vet du det? Det gjør du sikkert», sa Petter med en ubehagelig stemme.
Robert begynte å løpe, men de tok han igjen.
«Jaså, så du sladrer på oss. Vet du ikke at det må straffes, jo du vet nok det», sa Petter med en hissig stemme.
Han tok tak i den gråe genseren til Robert og rev han til seg. Genseren fikk en stor flenge. De andre lo og slo alt de kunne i skulderen hans. Så slo Petter etter nesen til Robert med et svingslag. Han snittet bare nesen, men Robert ble så overrasket at han ramla bakover og datt i bakken.
«Se på det der. Pinglen har vist ikke ben så han klarer å stå», sa Petter og sparket han i den høyre leggen.
«Gi dere», ropte Robert med tårer i øynene.
«Se, pinglen gråter», sa Petter og drog han opp.
Petter slo han i magen alt han kunne og de andre slo han i ryggen. Så la de Robert i bakken og sparket på vilt på leggene hans. Så løp de sin vei.
Robert satte seg i veien og begynte å gråte.
- Nei nå er det nok, nå orker jeg ikke mere, tenkte Robert og reiste seg og gikk hjemover.
Da han kom hjem så fant han frem sovetablettene til sin mor og han skrev et brev til sin mor om hvorfor han ville ta sitt eget liv.
Han tømte 10-15 i hånden og puttet dem i munnen. Han tok et glass vann og svelget tablettene. Etter en halvtime begynte han å bli sløv.
Han våknet og var forfjamset. Han så seg rundt og såg personer som gikk rundt i hvite frakker. Han ropte på en av de som var der.
«Du, er jeg kommet til himmelen nå? Er du en engel?», spurte Robert.
«Nei jeg heter John og er lege på Aker sykehus. Hadde din mor ikke kommet så tidlig hjem som hun hadde gjort, så hadde du ikke du snakket med meg nå. Har du lyst til å si meg hvorfor du ville ta ditt eget liv?», spurte John og satte seg på en stol ved siden av sengen.
Han nikket og fortalte alt som hadde hendt. Han fortalte at de fire guttene hadde vært etter han i over et år og han orket ikke å leve lenger.
John, nikket og gikk ut. Litt senere kom hans mor og en annen inn til Robert.
«Hvorfor har du ikke fortalt dette til meg før? Jeg kunne da prøvd å hjelpe deg», sa Wenke og begynte å gråte og satte seg på sengekanten hos Robert.
«Jeg prøvde, men du hadde ikke tid og så....Så fant jeg ut at dette var eneste mulighet til å unnslippe mobberene», sa Robert og begynte å gråte hans også.
«Denne mannen heter Kjell og er en prest. Hvis du vil, så kan du snakke med han når du vil. Hver mandag, onsdag og fredag har han bibelgruppe med noen andre mennesker. Du kan gå på den og få terapi samtidig. Her er et telefonnummer til deg, hvor du kan nå Kjell på en telefon», sa Wenke og rakte Robert en papirlapp.
«Hva skal jeg det for? Skal jeg liksom sitte der og fortelle til fremende om det som jeg har gjort? Det er vel det du vil at jeg skal gjøre?», sa Robert bestemt.
«Nei da, det behøver du ikke. Det er ikke det vi skal. Vi prater om det vi vil og så har vi en andakt. Det er frivillig. Men da kommer du i bedre selskap», sa Kjell.
«Ja det hadde vært ok og prøvd det. Men hva med de som mobber meg hver dag da? Hva med dem. Skal jeg først bli mobbet og så gå på bibelgruppe. Nei takk», sa Robert oppgitt.
«Nei det har jeg fikset. Du begynner i en ny skole over helgen. Du begynner i skolen, der hvor din fetter går på skole», sa Wenke.
«Er det sant? Gå på samme skole som Tom? Det er jo helt topp, han er den mest omtenksomme menneske som jeg noen sinne har møtt. Takk mor», ropte Robert ut i ellevill jubel.
«Ja jeg tenkte du ville bli glad da ja. Så kan du gå på bibelgruppe hos Kjell og så gå på en ny skole», sa Wenke med et opplyst ansikt.
«Da treffer jeg deg i kveld da? Jeg kommer og henter deg. Det kan jeg gjøre hver gang. Er det ok?», spurte Kjell.
«Det er ok», sa Robert og la seg til å sove.
En uke senere ble han skrevet ut og han reiste hjem. Da han hadde kommet hjem gikk han inn i stuen.
- Kanskje det er no på tv, tenkte Robert og satte seg i sofaen.
Straks etter så ringte det på døren. Det var Kjell som stod der og ville ha han med hjem til seg. Det var vist bibelgruppen han snakket om.
«Jeg kommer, jeg skal bare slå av tv-en først», sa Robert og snudde seg og gikk inn.
«Jeg venter i bilen, sa Kjell og snudde seg og gikk og satte seg i den røde forden sin.
«Kan du si meg hva som foregår på disse bibelgruppene?», spurte Robert.
«Nei vi snakker og diskuterer om alt mulig, eller så bruker vi en bok som vi har. Vi tar det som det kommer», sa Kjell.
Da de kom til det brune huset hvor Kjell bodde gikk de ut.
«Vi skal ikke snakke om det som jeg har opplevd, gjør du eller noen av de andre det, da går jeg», sa Robert.
«Det er ok», sa Kjell.
Inne så var det fire mennesker. De reiste seg og hilste på Robert.
De het Rune, Egil, Tor og Erik.
«Ja hva skal vi ta for oss i dag? Skal vi bruke boka eller skal vi droppe den i dag?», spurte Kjell.
«Jeg har ikke den boken, så jeg vil at vi ikke bruker den i dag. Men jeg vil kjøpe boken først. Da kan vi bruke den», sa Robert og satte seg bak i den røde to manns sofaen.
«Ja det er vel ok? Fint», sa Kjell.
De begynte å prate om løst og fast en stund, til Kjell brøt inn.
«I dag er den min tur til å ha ord for dagen i dag. Jeg vil lese fra Johannes, kap. 3, v. 16-17.
"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.
For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham".
Jesus er Guds sønn og han tok all verdens synd på seg da han døde på korset. De som var da og til nå i dag og de som kommer til å skje i fremtiden. De som tror dette og bekjenner det med sinn munn, han er frelst. Synden har ikke lenger makt over han. Amen.
Ja det var det jeg ville si til dere", sa Kjell.
"Mener du at jeg blir kvitt all synd, uansett hva det gjelder?" spurte Robert og så bort på Kjell med et skeptisk blikk.
"Ja. Men i Matteus kap. 12, v. 31, så står det at spott mot Den Hellig Ånd ikke blir tilgitt. Så hvis du har gjort det, så griper ikke samvittigheten inn, når du gjør noe som strider mot Guds vilje. Du glemmer Gud og Jesus og alt som står i bibelen", sa Kjell.
"Takk for fine ord, men jeg må tenke over en hel del. Det er spennende det med bibelen, men jeg klarer ikke å bli kristen", sa Robert oppgitt.
"Jeg råder deg til å vende om til Jesus nå. For du vet ikke når du skal dø, eller når Jesus kommer igjen. Men du bestemmer. Vil du ikke vende om nå, så skal jeg ikke tvinge deg, men tenk over dette jeg har sagt. Jeg vil også be får deg hver dag", sa Kjell alvorlig.
Etter 2-3 timer, så var bibelgruppa ferdig og Kjell kjørte Robert hjem.
Da han hadde gått på bibelgruppa i 3 måneder, var han helt forandret. Han hadde fått tilbake selvtilliten og var en glad om munter gutt.
En dag så reiste han ut til Kjell og besøkte han.
"Du Kjell, det med Jesus og alt det vi har snakket om i bibelgruppene. Jeg vet ikke helt, men jeg tror jeg har lyst til å vende om. For hadde det ikke vært for denne bibelgruppa og det du har fortalt fra bibelen, så hadde jeg tørna forlenge siden. Det er jeg sikker på. Jeg har lyst til å takke Gud for det han har gjort for meg. Men det er en ting jeg sliter med. Det er de som mobbet meg. Jeg...jeg vet ikke helt om jeg klarer å tilgi de fire guttene. Det er vanskelig", sa Robert bedrøvet.
"Nå skal jeg si deg noe som står i bibelen. Det står i
Matteus kap. 6 v. 14-15.
"For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere.
Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt".
Her står det at hvis ikke du kan tilgitt de fire guttene, så kan ikke Gud tilgi deg. Men du kan jo vitne om Gud for de som mobbet deg. Hva sier du til det?", spurte Kjell og så på Robert med et smilende fjes.
"Ja det kunne vært spennende. Men jeg gjør det ikke alene. Du skal være med meg, for ellers gjør jeg det ikke", sa Robert bestemt.
"Ja jeg kan være med deg, men det er du som skal snakke. Jeg kan hjelpe til med det som du skal si til de du vinter til. Du forresten det er et møte på bedehuset i dag, det er jeg som skal lede møtet. Hvis du vil, så kan du jo bli med ned der og vitne på møtet. Hva sier du til det?", spurte Kjell.
"Eh...Tja...Jo jeg tror jeg klarer det, hvis ikke så....Nei jeg tar det som det kommer. Når begynner dette møtet", spurte Robert.
"Det begynner om en halv time. Du forteller det du har opplevd og møtet med Jesus. Har du lyst til det?", spurte Kjell.
"Ja det vil jeg", sa Robert med en munter stemme.
Da møtet var ferdig, så reiste de hjem.
"Det var et flott vitnesbyrd du hadde, fortsett med det. Da går det deg vel, det er jeg sikker på. Jeg kan kjøre deg på den gamle skolen din i morgen, der du kan vitne for alle de fire Guttene på en gang. Eller vi kan reise hjem til hver enkelt. Hva mener du da?", spurte Kjell.
"Jeg tar det....Tja....Nei nå vet jeg det. Jeg skriver et brev til hver...Nei da bare hiver de det. Nei jeg reiser hjem til hver enkelt. Men du skal være med, for ellers gjør jeg det ikke. Ok?", spurte Roger.
"Det skal jeg gjøre. Men hei her er vi kommet til huset ditt. Du får hade bra så lenge, så snakkes vi i morgen.
"Det gjør vi", sa Robert og gikk ut av bilen.


Skrive av Jostein Kringlebotten, på BBB 25.01.98

TIL TOPPEN
Vendepunktet

Robert så på klokka og satte seg i lenestolen
Nei har du sett, den er allerede elleve, nå må jeg legge meg, så jeg klarer å komme meg opp i morgen, tenkte han mens han reiste seg for å ta telefonen. Robert gikk sakte mot telefonen og løftet av røret.
"Hei det er Robert", sa Robert.
"Hei Robert, det er Roger her. Blir du med hjem på en liten fest hjemme hos meg? Det vil ikke være svære greiene. Kommer du?", spurte Roger.
"Tja....Jeg vet ikke helt. Jeg må tidlig opp i morgen og da er det ikke så lurt at jeg er oppe for lenge", sa Robert med en forsiktig stemme.
"Jeg forstår det. Men kan du ikke avse 1-2 timer, så kan vi prate om løst og fast?", spurte Roger med en undrende stemme.
"1-2 time er ikke så farlig, men kommer jeg opp til deg, så blir det kanskje 4-5 timer. Kanskje mer enn det. Så jeg tror jeg blir hjemme i kveld. Det er vel ok for deg?" spurte Robert usikker.
"Jo....Jo så klart er det ok. Vi snakkes sikkert i morgen", sa Roger og la på røret.
Ja jeg treffer han sikkert i morgen og da kan jeg vel ta en liten fest med ha, tenkte Robert og gikk for å legge seg.
Med et rykk så våknet han og så seg underlig omkring.
Hva i alle dager er dette? Ringer det i hodet mitt....? Nei det er vist ringeklokka mi, tenkte Robert mens han kledde på seg den blåe slåbroken.
Han gikk mot hoveddøren og åpnet den.
"Ja......Hva er det som står på? Klokken er jo 4 på natten", sa Robert med en trøtt stemme.
"Robert det er hendt noe forferdelig", sa en kjent stemme.
Han så opp og såg at det var dama til Roger, Nina.
"Hei Nina, hva er det med Roger?", spurte Robert ganske forvirra.
"Han...Han har blitt utsett for en ulykke. Han prøvde å kjøre forbi en trailer og så skled han og kjørte rett i fjellveggen", sa Nina med en uklar stemme.
"H-hva er det du sier? Roger drept? Det kan ikke være sant", sa Robert og kjente at han hadde en svær klump i halsen.
"Dette er ikke rettferdig. Hva galt har Roger gjort?", sa Robert med en skjelvende stemme. Han så opp mot himmelen.
"Gud, hva var det han har gjort galt, så han måtte dø? Hvorfor drepte du han? Er det ikke nok drepte ungdommer kanskje? Du måtte ta en til, slik at det ikke blir altfor masse ungdommer", ropte Roger ut og han kjente tårene trillet ned på kinnene.
Nina gikk bort til Robert og holdt rundt han. Slik stod de i flere minutter og kjempe mot gråten begge to.
"La oss gå inn. Vi kan ikke stå her ute å fryse. Vi kan jo gå inn å se på bilder og gode minner som vi tre har hatt. Hva sier du til det", sa Robert og åpnet døren.
Nina tørket tårene bort og snufset.
"Ja det kan vi gjøre. Vi kan sikkert vekke gode minner fra lang tid tilbake", sa Nina og gikk inn. Mens de satt slik, så ringte det på døren.
"Jeg skal åpne, bare vent her Nina. Det er sikkert bare en loddselger", sa Robert og gikk til hoveddøra. Han åpnet og fikk seg en fetteren til Roger utenfor døra.
"Hei Ronny. Hva er det du vil da?", sa Robert men en klump i halsen.
"Jeg stod på altanen da jeg hørte skrikene dine. Og jeg...", sa Ronny.
"Åssen kan du vite hva jeg føler nå? Du er kristen og hva så? Hvorfor var ikke Gud med Roger og reddet han? Var han en ugagnskråke som Gud ville bli kvitt?", sa Robert med en hissig stemme.
"Nei det er ikke slik. Du kan ikke klandre noen for det som har hendt. Det er jo også kristne som har blitt drept i trafikken", sa Ronny.
"Og så? Hva har det med saken å gjøre? Jeg får ikke tilbake Roger, bare fordi du kjenner kristne som er blitt drept i trafikken" sa Robert med en gråtkvalt stemme.
"Jeg vil bare gi deg denne adressen. Det er til en prest. Jeg råder deg til å snakken med han. For 4 år siden, så mista jeg en kamerat og jeg ga blaffen i hva som hadde hendt og ga skylden over på alle andre. Men hadde det ikke vært for denne presten, så hadde ikke jeg stått her i dag. Kenneth heter han", sa Ronny med en rolig stemme.
Robert så lenge på Ronny. Men etter en stund, så rakte han ut hånda og tok i mot lappen.
"Nå? Er du ferdig med det du ville si? Ja da kan du bare gå, du er uønsket inn her", sa Robert med en bestemt stemme og smelte igjen døren.
"Hva er det han innbiller seg. Tror han at han vet alt. Han er jo helt på tryne. Nei jeg går ikke til den presten. Hvilken hensikt har det. Sitte å høre på en som skal si at han syns synd på meg? Nei ikke denne gutten", sa Robert oppgitt.
Han gikk inn til Nina og fortalte hva Ronny hadde sagt og hun ble også oppskatet.
"Nei du nå må jeg gå. Jeg har en masse ting å gjøre i morgen og vi trenger søvn begge to. Eller hva sier du Robert", sa Nina og reiste seg.
"Ja, men si meg har du det bra. Hvis du vil kan du få sove på sofaen min i natt og..", begynte han.
"Nei...Jeg tror ikke det er så lurt", sa Nina og reiste seg. Hun gikk bort og gav Robert en stor klem.
"Ja du får ha en god natt", sa Robert og fulgte hun til døren.
Han gikk inn og la seg til å sove, men han fikk ikke sove. Det var anst og forferdelse som holdt han våken. Da det led mot 9 neste dag så var han litt roligere og satte seg til å tenke på det som hadde skjedd.
Kanskje jeg ikke tenkte klart i natt. Det er jo riktig det at jeg ikke kan klandre noen for det som skjedde. Det var sikkert glatt føre, tenkte Robert mens han gikk inn på kjøkkenet. Han stakk hendene i lommen og tok opp papirlappen som Ronny hadde gitt han.
Det er jo adressa til den presten som Ronny nevnte. Kanskje det ikke hadde vært så dumt å treffe han allikevel? Det hadde ikke vært dumt. Jeg tar sikkert ikke skade av å prøve, tenkte Petter mens han gikk mot hoveddøra. Han tok på seg de blåe joggeskoene og gikk ut til den røde Renaulten sin.
Han startet den og reiste til Kenneth.
Da han kom frem, så stod han å ringte på døra i 10 minutter, før han kom ut.
"God dag. Jeg går ut i fra at du er Kenneth?", spurte Robert
"Jo jeger Kenneth, men hvem er så du for en kar?" spurte Kenneth en høy mørk mann,
"Det var en som nevnte deg. En Ronny Pettersen. Kjenner du han?", spurte Robert.
"Jo jeg har hørt om han. Han var hos meg for en måneds tid siden. Hva kan jeg så hjelpe deg med", spurte Kenneth og ba Robert komme inn.
De satte seg på hver sin lenestol i stuen.
"Jo i natt, så ble en kamerat av meg, Roger, utsatt for en bilulykke og ble drept. Ronny fortalte at jeg skulle oppsøke deg. Han sa at du kunne hjelpe meg, slik at jeg kan komme over denne ulykken", sa Robert og satte seg bak i lenestolen.
"Jeg vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men jeg skal se hva jeg kan gjøre", sa Kenneth og reiste seg opp. "Jeg skal bare hente litt drikke til oss. Vil du ha kaffe eller te", spurte Kenneth.
"Jeg tar te", sa Robert og satte seg godt til rette. Kenneth kom inn igjen med te og noen småkaker.
"Ja nå kan du se meg, hva du har på hjerte og fortelle det, så skal jeg hvis jeg kan, hjelpe deg", sa Kenneth, mens han skjenkte i te til Robert.
"I natt så tenkte jeg ikke klart og klandra alle for det som skjedde. Men jeg fant ut at det ikke kunne være noen sin feil at han kjørte i fjellveggen. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvorfor måtte han dø? Hva galt har han gjort, så han måtte dø?", sa Robert og svelgde en klump i halsen.
Kenneth sukket og la ansiktet i hendene.
"Det kan ikke jeg svare på. Men alle må jo dø en gang, det er bare det at det er forferdelig at et menneske blir revet bort på den måten", sa Kenneth og klappen Robert vennskapelig på skulderen.
"Ja jeg vet det. Vil Gud at de skulle bli drept? Hvis ja på det, så sa Ronny at han kjente kristne som har blitt drept i trafikken", sa Robert.
"Nei. Gud har så stor kjærlighet til oss og han vil ikke at menneskene skal komme ut i ulykke. Men menneske har en egenvilje, som er sterkere enn Guds vilje. Derfor sendte han Jesus til oss, slit at vi skulle bli frelst. Du skjønner det at Jesus levde det livet vi skulle ha levd, for oss. Så da han døde på korset, tok han all vedrens synd på seg. Så hvis du tro på dette, så er du frelst. For Jesus har sagt:
"Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg".
Men så lenge du lever her på jorden, så har du den gamle natur i deg, så er i mot Guds vilje. Men du kan komme til Jesus og be om tilgivelse for alle synder. Men det er en synd du ikke blir tilgitt for og det er spott mot den
Hellige Ånd", sa Kenneth.
"Jeg har hørt det der på den kristen folkehøyskolen jeg gikk på i fjor høst. Men jeg forstod ikke helt hva det betydde og om det var viktig for meg", sa Robert og begynte å gråte.
"Bare la det komme ut, det er bedre at du slipper det ut enn at du bærer på den store sorgen du har inni deg akkurat nå", sa Kenneth og holdt rundt han. "Hvis du vil, så kan jeg be for deg. Hva sier du til det?"
"Jo det er sikkert greit det du, men kan du ikke be for Nina også. Hun var sammen med Roger", sa Robert og så opp og ble litt roligere.
"Ja det skal jeg gjøre", sa Kenneth og foldet nevene.
Da de var ferdige med å be så lå Robert lenge med foldet never og bøyd hode.
"Jeg er ikke sikker på hva som skjer med meg, men etter at du ba for meg, så kjente jeg en underlig kraft i meg og ble helt rolig inni meg. Alt som var vondt, ble liksom dradd ut. Angsten ble jeg også kvitt", sa Robert med en glad stemme. "Du Kenneth, kan du svare meg på hva det kan være. Kan det være Gud som har grepet inn og hjulpet meg?".
"Ja jeg tror at det er Gud som grep inn og hjalp deg og fikk deg rolig. Det var i iallfall ikke Satan som hjalp deg, men Gud. Men si meg hørte du en annen stemme som sa at du ikke kunne få hjelp, eller måtte bare gi opp?" undret Kenneth.
"Ja det var et eller annet som sa at dette kunne jeg aldri bli kvitt. Jeg har ikke sovet et minutt i natt. Da jeg kom her, så var jeg i fra meg av angst. Men etter at du ba for meg og jeg ba inni meg, så ble jeg helt rolig. Det var det mest vidunderlige jeg har kjent", sa Robert.
"Ja det kan jeg tenke meg at det er. Men jeg kan si noen som står i
Ap.gj. 9:36-42. Det er der Peter vekker opp Tabita opp fra de døde. Men jeg tror ikke det er en god løsning for deg. Men jeg skal si det et vers som står i Matt. 11.28.
"Kom til meg alle dere som strever og bærer tungt, og jeg vil gi dere hvile".
Jeg tror at Jesus er mer opptatt av de levende enn de døde. For de som lever har en sjanse til å omvende seg, det har ikke lenger kameraten din, hvis han ikke var frelst mens han levde. Gud kaller på deg, så lenge du lever og jeg tror han har kallet på deg i denne stund. Men det er ikke jeg som bestemmer over ditt liv, du må selv avgjøre hva du vil gjøre med livet ditt", sa Kenneth.
"Men hva med Nina da? Hun er ikke frelst og jeg tviler på at hun vil bli det", sa Robert fortvilet.
"Du kan jo hjelpe henne på rett vei og si det som har hendt med deg. Du kan hjelpe Nina på den måten du er ikke nødvendigvis med det du sier. Men jeg råder deg til å omvende deg og bli kristen. For en vet aldri når en dør. En gang er det for sent for deg å tenke på Gud", sa Kenneth alvorlig.
"Ja.....Jeg vet ikke helt. Det hadde ikke vært så dumt og Nina trenger all den støtten hun kan få. Jeg skal fortelle det til Nina, som du har sagt til meg.", sa Robert.
"Robert, det er et møte i kveld og jeg lurer på om du vil komme på det på det møte og vitne om Jesus og fortelle hva han har gjort for deg," sa Kenneth.
"Ja det kunne vært spennende, men jeg vet ikke om jeg er frimodig," sa Robert.
"Bare be til Gud og han vil gi deg det du skal si på møte. Bare legg alt i herrens hender", sa Kenneth.
"Ja jeg for gjøre det", sa Kenneth og gikk ut.
"Da ser jeg deg på møte da?", spurte Kenneth. Robert rettet opp tommelen og gikk mot bilen sin


Skrive av Jostein Kringlebotten 06.12.97

HELT OPP